Det hadde jeg ikke regnet med....

Jeg har i flere dager gátt rundt med en influensalignende fölelse i kroppen. Det har verket i ledd, og öynene har ogsá värt vonde. I tillegg har jeg hatt feber om nettene, og bare hatt behov for á sove. Vi trodde at det bare var en forkjölelse, siden damen pá gjestehuset fortalte at mange i Paraty var syke for tida, og at det var noe som gikk. Flere av de vi har blitt kjent med har ogsá värt litt reduserte, og vi konkluderte med at jeg nok mest sannsynlig hadde blitt smittet der.

I dag var det tredje dagen jeg váknet med vonde öyne, og Diego fulgte oss til legevakta for á finne ut hva dette egentlig var for noe. Han hadde sine teorier, og etter á ha blitt ropt inn til en veldig trivelig lege, som heldigvis kunne nok engelsk til á forklare meg hvordan stáa var, kunne jeg gá ut igjen til Diego og Agnetha og gi Diego rett i hans mistanker. Jeg har da klart á fá Denguefeber.

Det har seg nemlig sánn at vi har reist til Brasil pá et litt dárlig tidspunkt, da regntiden er godt i gang. Denne sykdommen kommer av et virus som smittes fra mygg, og i regntida kryr det av denne sorten overalt. Den liker seg godt i by, og har ingen problemer med á stikke seg fram tidlig pá ettermiddag, i motsetning til andre mygger som venter til utpá kvelden.

Det finnes fire sorter Denguefeber, og min er tydeligvis av den "snille sorten". I fölge legen kan jeg fortsette som vanlig, men bare huske á drikke ekstra mye, ikke slite meg ut, og ta smertestillende hver 6. time. Det finnes ingen vaksine mot sykdommen, og informasjonen vi fikk för vi reiste var lik null. Rettere sagt, den var null. Jeg har knapt nok hört om Denguefeber för.

Her nede blir sykdommen sett pá som en vanlig barnesykdom, og de frykter denne mer enn malaria. Sykdommen er ikke farlig för man evt. blir smittet for andre gang, sá heretter blir det intens smöring med myggmiddel!

Det er iallefall godt á väre pá en plass der vi föler oss trygge, og har mennesker rundt oss som kan hjelpe nár en blir syk. Pá gjestehuset passer de pá oss, og gir meg det jeg trenger nár jeg trenger det, om det sá er ferskpresset juice eller smertestillende. Ikke gjör de noe stort nummer av det heller, sá jeg fár ikke fölelsen av á väre dödssyk akkurat. Og takk og lov for det.

For foreldre og andre som eventuelt mátte bli bekymret ná, sá er det ingen grunn til det. Etter á ha lest litt pá nettet om sykdommen, ság det ärlig talt litt skummelt ut, men reaksjonen til legen i dag tidlig var som sagt veldig beroligende. Faktum er at legene i Norge vet veldig lite om sykdommen, og at den kanskje derfor blir fremsatt skumlere enn den egentlig er. En fár si som de sa i Etiopia: fár du malaria, er det ingen plass bedre á väre, enn der de vet hva malaria er. Det samme gjelder vel for Denguefeber tenker jeg.

Vi har det iallefall bare bra! Ná má jeg gá og "blaske i meg litt vann", som min kjäre mor ville sagt det. Hei sá lenge!