Ai, ai Captain!

Det kommer vel ikke akkurat som noe sjokk pá omverdenen at jeg ikke har blitt särlig masse brunere etter ankomst Brasil. Jeg smörer meg jevnlig med faktor 30, og har ikke värt solbrent siden bátturen vi tok en av de förste dagene her i Paraty. Fortsatt kan nok min bláhvite kropp skimtes fra skipene i horisonten. Rödt hár og fregner er heller ikke helt vanlig her nede, men i motsetning til menneskene i Etiopia er det heldigvis ingen som tror at jeg lider av en farlig (og kanskje smittsom...?) hudsykdom. I gár var vi med vár gode venn Diego til et lite sted kalt Trindad, som stort sett bestár av 5 strender omkranset av frodige skoger og en og annen hjemmesnikret restaurant her og der. Vi klatret og klöv, pá stier av rödbrun jord der andres klyving og vandring för oss hadde etterlatt naturlige trappetrinn, klare til á plante foten i.

Trindad er kjent for mer enn bare fantastiske strender og suverene bölger for surfere. Dette var nemlig det perfekte gjemmestedet for pirater á gjemme byttene sine, og etter á ha sett de mange hulene, buktene og grönne lagunene, var det ikke särlig vanskelig á forestille seg Kaptein Sortebill stöte jolla si mot sandgrunnen, hoppe pá land og se seg om etter et egnet gjemmested for byttet etter siste kupp. Historien vil ha det til at en av de store kirkene her i gamlebyen ble bygget med penger fra et sjöröverbytte de lokale fant pá en av strendene i Trindad. Stilige greier! (Det foregár forsávidt fremdeles en type robberi i Trindads farvann, men ná er det menn i altfor smá badetruser med motorbát som pröver á loppe deg for en tur rundt odden til neste strand.)

Vi kom tilslutt frem til noe de kalte for 'Piscina naturell', et naturlig badebasseng. Gedigne steiner lukket en liten bukt inne, og her krydde det av fisker i gule og blá farger, som spiste biter av frukt ut av hendene pá oss. Etter á ha svettet fält pá veien var det sá godt á kaste seg ut i vannet, som var noen grader kaldere enn de vi er vant til fra den lokale stranda rundt byen her.

I dag váknet vi til nok en morgen med strálende sol, noe som er like deilig hver gang. Värmeldingene har i det siste ikke värt de aller beste, og det har värt meldt regn i flere dager. Vi gikk rett pá stranda, med solfaktor 30 ivrig pásmurt, og tilbrakte to deilige timer med musikk pá örene. Summa summarum: Kanskje ikke noe brunere, men fregnene mine begynner á flyte sammen, og danner lag! Hvis dette er slik ting utvikler seg, klager jeg overhode ikke!