Heisann!

Jeg har alltid trodd at jeg var desorientert. Ná syns jeg ikke det lengre. Vi har bodd i Paraty en god stund til sammen ná, og byen er alt annet enn stor. Jeg kan allikevel se Marianne stá pá et gatehjörne som vi ofte har státt pá og klö seg i hue. Hun husker ikke helt hvor bakern lá.. var det opp eller ned? "E klokka 4? Trudde de va formiddag, ej.. oisann.. jaja, ekje so rart at ej e svolta dá.."

Marianne og jeg har dessuten funnet ut at vi har tatt feil av kursen (valuta), eller i alle fall regna litt feil. Jeg fikk i gár en mail fra min mor om oppdatering pá kontoen min. Det sá mörkt ut. Jeg kjente det kom en mörk sky snikende over framtida - jeg hadde jo ikke slösa en gang!!! Etter mye regning fram og tilbake har vi ná satt opp et budsjett. Sá og sá mye pá mat, vann og hus. Vi hadde satt opp et budsjett, men ná má vi jo hente oss litt inn igjen da. Bra de har sá geniale restauranter her hvor du betaler for det du skal ha. I vekt. Salat veier mindre enn du trur. Spaghetti veier litt mer, men noe má man vel ta seg rád til. Nár lunsjen hver dag er en flaske med vann og en liten baguett uten tilbehör...

Pá pousadaen (familiedrevet "hotell") er frokosten inkludert i prisen.. takk og lov. Den varer fra 8 - 10.00. Vi syns ti er litt tidlig, men etter idag skal vi ikke forsove oss igjen. Vi stod opp kvart over ti og ble mött av to spinnville brasilianske damer som spratt opp av sofaen og satt fram ti sorter bröd/boller og melon og papaya (en halv til hver..) kaffe, melk, alt pálegg de har i kjöleskapet osv. Vi fölte oss ikke lite til bry. Det var bare á sette i gang á spise som om vi ikke hadde sett verken frukt eller bröd för.

En liten revurdering har dukket opp de siste par dagene. Taiwan. HVA SKAL VI DER?? Etter á ha reist littegrann, kjenner vi oss selv sá godt at vi tror enda et nytt sted for ei uke ikke er noe poeng. Vi skal ta kontakt med Kilroy á höre hva de sier om saken. Jo mer vi tenker pá det, jo mindre lyst fár vi. Kanskje vi er litt rare, men denne reisen er det vi som bestemmer over, og neimen om vi gidder á bruke masse penger pá hotell og mat et sted vi ikke hadde lyst til á vaere. Niks.

En ting vi har glemt á fortelle om, sánn..apropos Kilroy. De har en hjemmeside hvor man kan booke hotell og hostel. För vi dro fra Paraty gjorde vi akkurat dette. Booket rom pá et hostel i Sao Paolo og betalte 5 us$ i avgift. Da vi kom til Sao Paolo viste vi taxisjáfören adressen og han ristet litt pá hodet, men skjönte etterhvert hvor vi skulle. Sao Paolo er en MEGET stor by, sá vi kjörte taxi i kanskje 20 min. for á komme fram til rette gata. Der ble vi mött av et gitter og en plakat. "Til salgs". Jada. Noe sier meg at Kilroy trenger en aldri sá altfor liten oppdatering pá hjemmesiden sin. Heldigvis var taxisjáfören av de greie (er ikke altfor mange av dem) og kjörte oss tilbake til busstasjonen for bare litt mer penger og ikke dobbel pris. Takk skarru ha.

Her er jentene som har ordna seg...

Vi er pá vei til Ihla do Mel. Det ser ganske greit ut, men la dere ikke lure. Folk omkring oss ber pá sine knär, gráter og er kvalme. Litt vind og bölger er visst ikke normalt pá disse kanter.

En 8-timers nattevàk pá busstasjonen i Sao Paulo er ikke akkurat á anbefale... Det var deilig á endelig komme seg pá förste buss tilbake til Paraty...

..og fá litt SKIKKELIG kvalitetssövn along the way!

Tilbake der vi "hörer hjemme". Agnetha skriver kort til kjente og kjäre hjemme i Norge. (Apropos; Ola: Vi he sendt et til dej ogsá, men fe du det he postverket gjort jobben sin grundig. Vi glömte á skrive adresse! Jaja, tanken so telle og alt ditta der!)

Vi har fátt anvende váre talenter her i byen ogsá etterhvert.. Agnetha opptrer pá det som etterhvert har blitt stamstedet várt, etter kraftig overtalelse fra de som jobber der. "Idyll" av Postgirobygget möter ellevill applaus. Artig!

Jeg, derimot, har fátt bruke mine evner som den enkle landsens jenta jeg er - og sett om dyretekket mitt fungerer sá vel sör som nord for ekvator. Ikke särlig overbevisende til ná! Ser hesten redd ut? Ja, det var den.

Har vi forstátt lokale kilder rett er det kun 3 dager i áret at höyvannet stiger opp i de gatene i Paraty som ligger närmest sjöen. Jammen bra at vi var her da!

Har vi det bra? Ja, det har vi! Griseheldige tupper pá tur. Det er det vi er...

-A&M-