Takk for denne gang...

Ná sitter vi pá internettcafeen her og blogger várt siste innlegg om Paraty (hvis ikke det kommer noen sörgeblogger i etterkant da..). Ikveld er den siste kvelden som stamplassen med stamfolka er ápen för vi drar, sá ikveld blir det fotosession og ekstravagansa. Ved naermere ettertanke kommer det vel litt mer om Paraty, hvis vi skal legge ut bilder fra siste kvelden.

I dag unnet vi oss en siste storbáttur ogsá..det var rett og slett vidunderlig! Like vidunderlig som det var förste gangen da vi bare hadde sett litt av innsiden pá et hotell her og ikke kjente byen. Det viser seg at brasilianere stikker til kysten i pásken, akkurat som vi stikker pá fjellet. Det kryr virkelig av folk her, mest landsmenn..og mange par. Vi fölte oss nesten rare som var to single jenter pá den bátturen og ikke et brasiliansk par med minibikini og speedo. I dag svömte vi med tropiske fisker, det er alltid like artig. Jeg som er alt annet enn vant til undervannsvesen pá naert hold syns det er utrolig festlig at jeg ikke behöver á komme til havets bunn og allikevel se tropiske fisker.

I det siste har vi blitt bedre kjent med han som eier hele cafeen vár, da. Han heter Maurice og er 50 ár gammel. Han er et eneste stort sleskt glis putta inn i et par altfor trange sorte utvaska levis og en singlet som har sett bedre dager. Han har sleiken, gangen og opptredenen til en som i alle fall syns selv han er en casanova. Han har sett mye av verden og vil gjerne diskutere verdensspörsmál og sofistikerte tema med to jenter som oss. Vi har til og med vaert pá lunsj hos fyren, som bor utenfor byen i noe som kunne vaert et sommerhus i Norge. Lite, men koselig og naert med naturen. Han rusla ut i hagen og plukka sitroner som han kunne lage lemonade til oss med. Ikke verst, tenkte vi. Etterhvert skygget hans tilstedevaerelse over alle de andre i baren, som vi jo liker á snakke litt med. Vi fikk mistanker om at han hadde sagt de ikke fikk lov til á sette seg med oss, og han sendte dem pá tápelige gjöremál som kunne holde dem i sving. Ná tror vi imidlertid han har gitt opp det prosjektet..og sett hvor godt vi kjenner baren uten han.

I gár/natt skulle vi egentlig pá en nattlig fest pá en bát under ápen himmel med en del andre folk. Marianne og jeg er sá teite noen ganger. Vi hadde egentlig ikke sá innmari lyst, men tenkte at sánne sjanser er vi pá tur for á ta. Sá enkelt ere. Kanke gá glippa sánna ting má vite. Det endte greit, for det blei ikke noe av denne festen nemlig. For lite oppslutning. Jaja. Sá blei det báttur idag i steden da. Er sá flott atte.

De siste dagene har det kommet en del nordmenn til Paraty ogsá. Plutselig var stamstedet várt fullt av nordmenn. Noen fra Drammen, ei fra Svelvik og faktisk en fra Tönsberg + noen Oslofolk. Det var skikkelig sprött. Det som ogsá var litt sprött var at det ene paret vi mötte fra Norge har en reiseblogg pá sol.no, som jeg leste för vi dro. Deres blogg lá som reklame pá sol.no startsiden. Kjempetrivelige folk, verdt á ta en titt pá den siden! www.blogg.sol.no/throndsenogmuri - klikk pá bilder i höyre marg for á se Argentina osv! Det kom overraskende pá oss hvor deilig vi syns det var á snakke norsk med folk. Litt lei av stakato engelsk og portugisiske fraser som er litt vanskelig á uttale og forstá. Misforstá oss rett. Vi er ikke lei av Brasil........... lang der ifra.

Jeg tror at Marianne og jeg klenger oss til et lite framtidig mál i disse siste dager her. Brasil har ikke sett nok av oss. Vi skal tilbake. En eller annen gang..