Et lite notat

Okei. Jeg har funnet ut at jeg ikke liker aa ikke vite hva jeg skal. Det gjoer meg usikker og surrete og littegranne gloomy. Vi bor i Kuala Lumpur og jeg syns etter et par dager at det er fint. Litt tryggere enn foerste dagen lissom. Ikke foer har beina mine planta seg littegrann paa et sted, saa skal jeg videre. Thats the TRUE beauty of backpakking veit du. Okei, saa kanskje jeg ikke er en backpakker. Jeg kan vel ikke si det for sikkert foer vi setter oss paa flyet fra Bankok om fem og en halv uke og har unnagjort Malaysia og Sor-Thailand paa null komma svisj. Det blir mye strand og mye sol og mye .."jess, da har vi vaert her..hvor skal vi naa og hvor lenge skal vi vaere der?" Jeg kjenner at det indre i meg skriker etter en slags plan. HVA skal jeg forholde meg til? Gi meg en dato en fergeforbindelse..hva som helst. Der har du meg da, i et notteskall.

Heldigvis er ikke Marianne saann at hun syns hele magien blir borte hvis vi legger en svak skisse over de neste fem ukene, selv om hun kanskje ikke trenger like mye planlegging som meg. Vi skal i alle fall til Penang naa da. Skal bo paa YMCAs hostel der i tre netter, og saa se om vi liker oss..hvis ikke saa drar vi. Jada det hoeres heeerlig ut ikke sant? Det er befriende aa kunne stikke fra et sted der man ikke liker seg...men jeg liker aa vite litt hva jeg skal. Tror jeg. Man kan bli forvirra av en saann tur.

Det kan fort bli litt overveldende at man foeler at man ikke har noen som helst plass i den store sammenhengen naar man er ute i verden saann. Jeg er en stor del av symbiosen Marianne og Agnetha, men utover det er jeg en ikke-eksisterende maur paa det store verdenskartet.

Slike turer foerer med seg litt laerdom. Om en selv, om ens forhold til andre, om hva en liker og ikke liker og om hva som gjoer en glad og deprimert. For meg funker det bra og tenke "dagen i dag" og ikke noe saerlig lengre. For da kommer dette "jeg-vil-ha-struktur" -spokelset fram igjen. Man laerer seg noen teknikker.

Jeg er utrolig takknemmelig for denne turen og for aa ha muligheten til aa se saa utrolig mye av verden som jeg kanskje aldri hadde sett hvis ikke!!! Samtidig saa skal det bli godt aa komme hjem. Jeg har laert aa sette pris paa landet mitt, tradisjonene vaare og for ikke aa snakke om at vi har vaart eget spraak. Det er fantastisk!!

Jess, men det var altsaa et lite notat fra den ikke saa pottetette parten av dette reisefolget som begynner aa bli vant til aa leve i en sekk, men samtidig syns det blir godt aa leve i et skap. Misforstaa meg rett.

Da er det vel snart no middag her i KL by. Ikke stekt, ikke for varmt ikke for kaldt, men noe midt i mellom, hvis du skjoenner. Det er instruksjonen fra legen til Marianne her nede.
Vi sees folkens! Te sommern!