Takk og lov, takk og lov, takk og loooooov...!!!

Vi har nettopp vaert innom en legeklinikk der en koselig liten indisk damedoktor med verdens laveste og mest hoeflige stemme, dytta paa meg en stykk antibiotikakur, en hostemikstur, en paracetamoldose og en kur for tett nese. Naar jeg spurte den likesaa trivelige dama i resepsjonen hvor mye herligheten kostet, kunne hun opplyse om at det var hele 15 ringit (30 kroner) for konsultasjonen og 35 (jada, 70 kroner dere!) for det lille koldtbordet av medisiner. Hun saa paa meg og spurte om dette ble veldig dyrt for meg. I det oeyeblikket foelte jeg for aa legge meg over disken og grine. 100 kroner! Jeg hadde gladelig betalt 1000 for aa faa lukt og smakssans tilbake. Hvis jeg i tillegg faar aapna oerene foer avgang fra Bangkok i Juni, skal jeg sende de en bukett med blomster! Med bud! Fra Norge!
(Nuveeel...)

I gaar var vi i Chinatown. Naa hadde det passet fint aa skrive at denne bydelen var et "herlig sammensurium av lukter og smaker..." men for min del saa var det jo naturlig nok ikke det da. Allikevel var det utrolig morsomt aa gaa rundt i mellom de mange bodene som solgte kjente "merkevarer" til "very nice price just for you, pretty woman". Det myldret av mennesker her, og Agnetha kunne opplyse om at noen av dem kanskje burde innse sitt mer eller mindre skrikende behov for deodorant og tannpuss. Hun har vaert mitt lukt- og smaksorgan de siste ukene, og har maattet fortelle meg hvordan det ene og andre kjennes ut. En vanlig samtale mellom oss de siste dagene har ofte vaert slik: "Smak paa dinna bollen her Agnetha. Det va litt merkelig fyll inni. Ka den smaka?" Hun tar en liten bit, tygger grundig og smatter litt foer hun gir den tilbake til meg med et usikkert uttrykk i ansiktet. "Den smaker vel som en blanding av skinke og kake paa en maate. Middag og dessert i samme bakverket kan du vel kanskje si..!?"

Hun er da saa snill den jenta...

Vi tenkte at siden vi var i China Town maatte vi nesten spise kinesisk mat. Vi gikk inn paa den naermeste vi kunne finne - et koselig lite sted der de laaste opp og igjen kjoeleskapet (med en diiiger hengelaas paa en slaa) for hver gang noen bestilte en flaske oel. Etter aa ha bestilt maten og ventet paa den en liten stund, fikk vi herligheten foran oss. Agnetha sin saa forsaavidt ganske grei ut - stekte groennsaker og ris. Min var vel det vi kan kalle hakket verre. I skaala foran meg, blant nudler, loek og chilipepper - laa det en halv blekksprut og duvet i suppa. Den hadde selskap av noen hele upillede reker, med alt det maatte innebaere av rogn, oeyne og bein, samt noe som ligna litt paa en minitayrutgave av svoren paa norsk juleribbe -foer den blir sproestekt i ovnen. Og en ting er det aa skulle spise all denne gastronomiske herligheten, men naar man i tillegg ikke smaker, bare kjenner konsistensen av ting - da ble det litt vanskelig. Ikke umulig, men vanskelig. Vi takket gladelig ja til tilbudet om ris, og satt og rotet rundt med spisepinner foer vi innsaa vaare begrensninger og grep etter gaffel og skje.

Naa er vi da paa hotelljakt igjen. Vi tenker aa bli i denne sinnsyke byen en liten stund til, men hotellet vi hadde booket inn paa var plutselig steget dobbelt saa mye i pris, saa da faar vi lete etter billigere alternativer.

Hei saa lenge!

Gaarsdagens lille hoeydepunkt (bokstavelig talt): Skybridge paa Petronas Twin towers, verdens nest hoeyeste bygning.

Agnetha hundre-og-foerti-og-noen meter over Kuala Lumpur.

Sett filmen "Entrapment" der Catherine Zeta Jones og Sean Connery henger og dingler under Sky Bridge? Kanskje ikke akkurat det samme med disse gutta, men fyttikatta for en jobb!

Vi har nettopp moett et par fra Norge, og sitter og utveksler erfaringer fra de ssite ukene, naar en hel gjeng med indere kommer og spoer om aa faa ta bilde sammen med oss. De holder rundt oss og trykker seg inntil, sikkert stas aa staa naermest mulig disse hvite vesenene fra nord.

Chinatown.