Det var visst det gitt...!

1. Det er under to timer til taxien vaar skal plukke oss opp ved hotellet og ta oss til flyplassen her i Phuket. Vi har pakket og ryddet, og er klare for avgang. For oss vil denne tiden i morgen bety at vi er paa Gardermoen naar som helst, - bare at vi da har "sneket inn" fem timer ekstra i doegnet vaart. Det blir deilig tenker jeg. De siste dagene har vi brukt paa aa loffe rundt, ligge ved bassengkanten og kose oss. Etter strikkhoppinga var det ganske saa kjaerkomment. Jeg tror vi lett kan si at vi moeter sommeren hjemme utvilte og opplagte - saa raskt vi kommer oss etter et evt. jetlag som maatte oppstaa.
   
   Det er litt merkelig aa tenke paa at det hele om litt er over. Dette vi har jobbet saa hardt for, og som vi har planlagt i det vide og brede i over et aar. Jeg synes ikke det er lenge siden jeg satt i trappa hjemme med Agnetha i andre enden av telefonroeret som kastet forslaget ut der. "Vi kan jo bare stikke da...!?". Og saa er det 1 og et halvt aar siden - allerede!
   
   Selv om turen ble kortere enn vi i utgangspunktet hadde tenkt, har vi saa mye aa vaere glade over aa faatt opplevd. I gaar spiste vi vaar siste middag her i Phuket, og jeg spurte Agnetha om det var noe hun angret paa ved turen. Vi kom frem til at det eneste det er mulig aa gremmes over er at vi har funnet ut at backpacking ikke er vaar stoerste styrke, og at overnatting i hengekoeye i jungelen eller i en myggsverm paa en oede strand aldri appelerte saerlig til oss. I neste oeyeblikk var vi enige om at det derimot ikke er verdt aa kaste bort tid eller energi paa aa gremmes over det. Vi har laert mer om hvem vi er, hva vi liker og ikke liker, mye om og av de menneskene og kulturene vi har moett underveis og slik har turen blitt nettopp det jeg oensket meg.
   
   Well, well - nok filosofering! Vi er paa vei hjem i allefall. Siste (?) bilderunde kommer her!
   
   
   

Latterkrampe i bassenget.

Denne lille kompisen satt rett innfor doera en kveld vi kom for aa legge oss. Den som tror en frosk er enkel aa faa ut kan tro om igjen. Agnetha imponerte stort, tok ansvar, og fikk krabaten ut etter et litt vifting med et badehaandkle og en slippers.

Disse skiltene staar naa overalt i Phuket. Absurde greier... De er det eneste som minner om det som skjedde her.

Elefantriding. Flotte dyr, med oeyne saa store som hjernen min.

Her er jentene som koser seg i varmen. Alle andre fikk parasoll paa elefantryggen - men ikke vi. Solhungrige som vi er saa vi paa det som en fordel og bare det.

Rafteinstruktoerene vaare. To greie gutter som fikk et par hylende, hvite jenter ned elva. (Han til venstre er forresten heldig om han i etterkant er i stand til aa bli far, - ettersom jeg sparket han ganske hardt i hans 'holy area' paa vei oppi flaaten igjen.)

Denne karen nyter godt av turistene som stroemmer til "Monkey cave" utenfor Phuket. Her er det USA- tendenser av den store sorten. Bananer og noetter - unlimited.

"Banan? Du har kje naaken noette daa? Helt aerlig tala e eg drittlei av banan.."

Agnetha i paradis...

Det var motoren sin tenker jeg!

Ahhh...

Norge vs. Thailand...

Middagstid...

Om noen skulle vaere i tvil om hvordan kvelden vil ende dersom du kaster innpaa av denne sorten forfriskninger... innmari greit. Ikke smakte det godt heller!

Takk og bukk og nikk og nei for oss for denne gang, Thailand!