Tribute

Jeg har akkurat vært på en lang tur. Det er fortsatt rart å se den norske naturen, skrive å på tastaturet og ikke aa, spise gulost, møte kjentfolk på gata og ikke smøre meg med solkrem. To måneder på tur har gitt meg en aldri så liten lærdom om hvem jeg er..og hvem jeg ikke er. Dessuten vet jeg nå at ingenting her i livet blir som du tror, men det betyr ikke at det blir dårligere. Bare annerledes. Jeg hadde sett for meg så mye før jeg dro på denne turen, men alt ble annerledes. På mange områder bedre. Noen ting var kanskje litt kjipe, men alt i alt er jeg veldig glad for at jeg har vært på denne turen. Du verden så mye mer jeg vet om meg selv og mine egne interesser.

Jeg sitter og ser ut på knallgrønne trær og regnvær her i Tønsberg og tenker at Norge er veldig fint. Det er riktignok ikke turkis vann og hvite strender, eller currykylling og frukt som i Thailand, men Norge har sin sjarm. Det er trygt og godt, det er lite og smått. Det er oversiktlig. Folka kunne vært litt mer åpne her, javisst.. men mange gode ting veier opp for noen av de kjedelige tingene her hjemme. Utlandet har mye å by på. Jeg er veldig glad jeg vet hvordan det er å ri på en elefant, bade i krystallklart vann og svømme med gule og turkise fisker og alt det andre vi har gjort.

Mer skal jeg ikke si annet enn et beskjedent takk til Marianne. Hun har vært som en klippe på denne turen, selv når hun har vært sliten. Så takk snuppa. Det har vært helt herlig å se verden med deg! Du vet selv hva jeg syns om temperamentet ditt, lattern din, ironien og sarkasmen din og måten din å sette ting i perspektiv på - jeg digger det. Håper du har det bra på Sunnmøre og at du fra og med nå går UT når det er sol, selv om det bare varer i 5 minutter. Vi vet begge hvor mye sol betyr for sinnet. Fra toppen av Twin Towers og bunnen av hjertet - takk skarru ha, Marianne, jeg har hatt det fantastisk!!

Agnetha.