Rektig rektig.. sör-nord-sör?

Stemmer det kjaere godtfolk.. vi reiste 16 timer sörover med buss..tok en sprukkin holk til Ihla Do Mel (et sommerparadis) i regn og blest, mens folk rundt oss ba for sine liv og var pá gráten. JA, báten var riktignok ikke noen hurtigbát, snarere en liten balje. Men SÀ ille var det da ikke.. Da vi kom fram pà denne öya var det svartaste natta (19.00). Vi traska innover pá gjörmete vei blant firfisler og palmer og regnskog.. vi mátte jo finne et sted á sove. Det var mange steder á sove der ute..men det var lissom ingen steder som sa HJEMMEKOSELIG. Muligens fordi sommerparadiset hadde falmet og blitt til et regntungt forlatt höstparadis i steden. Vi lurte littegranne pá hvor dàrlig research vi hadde gjort pá forhánd. Det viser seg nemlig at sommern er slutt her den ná. Great. Pá den öya blei vi i ei natt. Vi kom vi sá vi stakk. Fortere enn svint.

Snakker om nitrist. Genser og bukse og regnjakke. Nei takk.. ikke pá disse jentene. I skrivende stund sitter vi ná pá busstasjonen i Sao Paolo.. igjen. Klokka er snart halv to pá natta, heldigvis var denne internettsjappa ápen, sá har vi noe á finne pá. Vi har lagt bak oss 8 timer reise nordover igjen, og skal til Paraty noen dager för vi regner med á reise litt nordöst for Rio til Buzio, det virket som en forlokkende varm by. Der skulle musikken sitte löst og forhápentligvis kan vi grave fram bikinien igjen. Kaldest i sör her nemlig.. sá jadda. Om ikke annet har vi fátt svidd av noen penger pá buss, men budsjettet har ikke sprukket helt enda. Jada, pappa..vi er nökterne med penger. Vi pröver i alle fall!

Her i Brasil har de papirer for ALT. Skriv passnummer, navn, adresse, interesser og hobbyer her og der og hit og dit, vis passet ditt for á komme ombord i denne bussen, det tar tross alt to timer... Veska mi er FULL av billetter fram og tilbake og alle mulige papirer. Merkelig. Personlig kan jeg ikke huske sist jeg vaska háret. Jepp. Ekte backpakker-stil... jeg har vaska meg assa, men háret har gátt litt i glemmeboka. Pá den positive siden er det i det minste ikke brusete lengre..huffameg. I Brasil bruker de forresten ikke hárspray. Jeg er uten hárspray og ser ut som den verste áttitallsrockern pá háret.. Jeg skal sá kraftig ha meg en dusj i morra. En orntli en. Vi regner med at bussluka for billettsalg ápner i 5-tida.. da kan vi i det minste kjöpe billett. Det blir en trivvelig natt pá busstasjonen i Sao Paolo.

Jeg kan litt portugisisk folkens! Tro det eller ei!
Det jeg forstár forstár ikke Marianne og omvendt, vi er et radarpar, kan ikke si noe annet. Nár det gjelder planer og interesser er vi skremmende like. Den ene sier noe den andre ikke turte og si og sá viser det seg at vi er akkurat like enige om saken. Bra saker.

Sánn pá tampen kan jeg fortelle at jeg aldri trodde jeg skulle fryse i 21 grader. Blir sjokk á komme hjem :)

M&A

Háplöst forelska...

Vi har forelsket oss. Hals over hode, stár til knes i det. Vi har da blitt totalt sjarmert av en by! Vi gár og gruer oss til á reise, og har allerede planlagt at vi legger turen hit igjen för vi setter oss pá flyet fra Rio i midten av April. I dag har vi sittet i flerfoldige tider for á legge ut bilder fra seilbátturen vi var pá, pluss bilder fra selve byen, men dessverre ser det ut som om noen av bildene ikke gár an á laste inn pá nettsida.

Bildene dere ser under er blant annet fra turen vi var pá i gár, da en vi har blitt kjent med her, tok oss med til en elv, der vannet har laget en naturlig sklie. Vi badet og koste oss i flere timer, og sklia var bare helt suverén! Alskens badeland med plastsklier blekner totalt nár man fár oppleve slike steder. Tett jungelskog med palmeträr, bananträr, lianer, grönnkledde hauger og tropiske blomster satte rammen for en fantastisk dag. I tillegg var vannet av noe lignende norsk sommertemperatur, som var deilig kaldt etter kvelende dager og badestrender hvor vannet er like varmt som i badekaret hjemme. Dessuten er strendene her sá langgrunne at det nesten er frustrerende. Vi trasket en dag avgárde til en slik strand som i reiseguiden vár ble meeeget positivt beskrevet. Svette og fäle kastet vi oss i vannet, bare for á merke at det var like varmt der som pá land. Og uansett hvor langt utover man gikk kom man ikke dypere enn til knärne. Vi befant oss tilslutt sá langt ute at en lommetyv helt uten problem ville klart á gátt gjennom veska vár, satt opp en liten bod ved veien og solgt alt av interesse, pakket sammen og trasket avgárde med fortjenesten för vi i det hele tatt ville nádd land. Jess, sá langgrunt var det virkelig.

Bildene er ná lagt ut i mindre format, med háp om at det löser problemet noen har hatt med á laste ned sida. Háper det gár bedre ná! Trykk pá bildet for á se de i större versjon.

















I morgen reiser vi fra Paraty, og setter nesa mot Sao Paulo. En storby frister ikke särlig etter et slikt sted som dette, hvor vi etter hvert föler at vi har blitt en del av bybildet. Men, det er fortsatt mye á se, sá vi fár bite tenna sammen, törke tárene som evt kommer, og sette oss pá bussen i morgen tidlig. Heldigivis kommer vi igjen...!

-A&M-

Paraty

Vi har kommet oss vel fram til Paraty, denne lille hvite byen som stammer fra kolonitiden. Her er husene lave med fargesprakende dörer og vindusskodder, og gatene i gamlebyen er totalt fri for alle slags motoriserte kjöretöy. Vi gár og rusler pá runde steiner mellom smá butikker, kafeer og atelier. Det virker som om hele byen bestár av kreative mennesker, som lager skulpturer, maler bilder og spiller musikk. Menneskene her er totalt annerledes enn i Rio, og virker som de koser seg i alt de gjör, pá arbeid som i fritid.

Vi har tatt inn pá et trivelig 'Pousada', et overnattingssted som blir drevet av noe som kan se ut som mor og to voksne dötre. De prater i vei pá portugisisk, og vi nikker samtykkende til det de sier uten á forstá annet enn et ord ná og da.

Onsdag var det pá höy tid á komme seg en tur ut pá sjöen, og vi betalte 60 kroner for en fem timers tur ombord en gammel seilskute. Vi lá pá dekk nesten hele turen, pá myke madrasser og puter. Báten stoppet ved öde strender med kokospalmer og bananträr, og vi tok oss selv i á si til hverandre gang pá gang at "dette er sá sykt...", för vi festet pá oss dykkermasker og stupte fra báten og ut i det turkise vannet.

Nár vi kom hjem fra bátturen hadde det gátt som det mátte gá; vi var solbrente som to griser. Men, til á ha värt i stekende sol og 35° den siste uka og unngátt á ha blitt brent, var det ikke verre enn at det kunne takles. Vi satte kursen mot apoteket (noe de forresten har usannsynlig mange av her nede...!) og fikk med oss aloe vera og en salve som jeg bare kan hápe pá finnes i Norge. Den lukta som en blanding av kumökk og yoghurt, og fungerte som bare det! I dag kunne vi konstatere at alt var mye bedre enn vi hadde kunnet hápe pá ved sengetid i gár kveld, og váre förste skiller var dermed et faktum.

I dag har vi bare drevet dank. Har ikke helt kommet oss etter jetlagen enda, og vákner fortsatt tidlig. I dag gikk vi ned til elva rett etter frokost, satte oss under et tre, leste i böker og helte innpá det vi kunne av vann. Et deilig slaraffenliv, pá lik linje med resten av byen - virker det som. Her blir vi ná til mandag morgen. Da setter vi oss pá bussen til en ny storby; Sao Paulo.

Ná derimot, er det bading som stár pá planen. Vi holder pá á renne vekk!


Hei sá lenge!

-M&A-

Kommentér, kommentar, KOM EN TUR!

Sorry mac, men vi har da ikke fátt ordnet det slik at alle som vil kan legge igjen kommentar pá bloggen! Ná er det derimot fiksa, og alle som én er HJERTELIG velkommen til á slenge inn en hilsen til oss. Det er sá koselig!

Ná stikker vi om noen fá timer fra Rio, og setter nesa mot en liten by som heter Paraty. Vi skal sjekke ut langdistanserutebussene for förste gang, og háper pá noen med airconditionanlegg!

Tchau, tchau!

-A&M-

Fotballkamp, Christo og HANGGLIDING!!!

Solnedgang over et seirende Vasco da Gama og over 50 000 tilskuere. Og godt var det! Sola var brennhet, og vi forlot kampen dryppende váte.

För kampen starter. De fleste er utenfor enda, siden ölet er billigere der, og skyggen letter á finne.

Fotaballkamp pá Maracaná stadion. Rios to beste lag pá en av verdens störste stadioner: Flamengo mot Vasco da Gama!




Flickorna foran Christostatuen pá fjellet Corcovado. Enormt höy, med en fantastisk utsikt over byen.

Hanggliding!!

Testing av flygeposisjon.

Agnetha og piloten ute pá rampa. "Is good yeah?" sa piloten. "m-m" sa Agnetha. "My house" sa piloten. Og dett var dett.

Vi er klare, vi er gira, vi har övd oss pá á springe sá fort vi kan. (Hvorfor har bare Agnetha hjelm...?)

Ingen kommentar! (sitat Agnetha)

Ready for takeoff! (ehee...)

Fjellet i bakgrunnen var det vi hoppet ut fra. Trykk pá bildet for á se rampen (blá)

Etter perfekt landing pá stranda. Vi stár sammen med en av Brasils beste hangliderpiloter, som kunne noen fá ord pá engelsk. "House" var et av de. Agnetha flöy med han og fikk se...en god del house.

Guiden vár, Helio, frakter oss rundt i Rio i bil uten lys, uten bensinpumpe, uten bensin, uten sikkerhetsbelter. Derimot hadde bilen en god del bulker, et sprengt anlegg samt skrujern som holdt vinduet oppe.

Guttaboys. Helio i midten med svigerbrödrene han gjerne skulle giftet inn i norske familier.

Kick some ass

I gár var dagen for alle gutter med en viss interesse for fotball. I várt tilfelle var det da oss, 10-12 finske boys og en liten skare av finske smátupper som tok turen til verdens störste fotballstadion for á se de to Rio- lagene Flamengo og Vasco da Gama brake sammen. Og bare sá det er sagt helt til á begynne med: Brann stadium med deres tilhengere kan gá hjem og vogge! Vi ble mött av horder av Flamengo- fans, kledd i röde og svarte spillertröyer. De sang lagsanger (overraskende rent til á vare sá mange og sá höylytte...) og ropte slagord mens de närmet seg denne kolossen av en stadium. Politi til hest red rundt i vill galopp, med batonger i hendene og revolvere innen när rekkevidde. Guiden vár kunne fortelle at skulle en stakkar befinne seg pá feil side av stadion, ifört det andre lagets farger, ville klärne hans bli revet i fillebiter og brent.

Kampen var nok ikke särlig tilfredsstillende for oss (nyervervede) Flamengofans, og endte 2-1 til Vasco. Inne i kampens siste minutter endte det i slásskamp pá banen, og flere spillere, kamerateam, elleville trenere og politimenn dannet et gigantisk mylder til vekslende jubel, piping og bröling fra publikum. Etter at kampen var blást av, blandet vi oss med ca. 50 000 mer eller mindre fornöyde Rioere og gikk mot utgangen. Pá veien hörer vi en horde bak oss, enda en gang er det Flamengofansen som kommer. Nár de synger kjennes det skikkelig godt i hele kroppen! För vi vet ordet av det retter politiet táregass mot disse, og trykker av! Alle vi rundt fár ogsá kjenne hvordan den virker, og hoster hele veien ut til bussen. Over oss svirrer politihelikoptere, og stadion er omringet av politi - overalt.

Fotballtilhengighet har virkelig fátt ny betydning etter dette! Uansett om det höres vel dramatisk ut, var det bare utrolig fantastisk á väre pá Maracaná Stadion.
-Marianne-

Denne dagen har vaert fylt til randen med opplevelser.. akkurat som i gár! Vi startet tidlig med á dra til Corcovado - Christ statue. Det var helt sinnsykt, statuen var ekstremt stor og veldig flott..utsikten var helt vanvittig og bilturen opp gikk i 90 grader föltes det som. Vi hadde en annen plan klar for dagen, som lá og murret i bakhodet der vi rusla blandt pensjonister og andre turister pá toppen av et spisst fjell (bilder fölger vel senere)... den planen var HANGLIDING!

Klokka 15.00 skulle vi bli hentet av guiden som ogsá tok oss til kampen i gár. Jeg var grönn i ansiktet da jeg skjönte at dette var noe jeg helt seriöst pá orntli´skulle gjennomföre, men da vi naermet oss ble jeg mer rolig. Jeg kan allikevel skrive kraftig under pá at hangliding gav mersmak!! Det var sá fredelig der oppe i lufta, men allikevel utrolig spennende, og jeg fölte meg som en fugl! Herlig!! Det var helt sykt á löpe fort som fy utfor en rampe og sá er du plutselig mange mange meter opp i lufta..uten motor.

Helio tok oss fra denne turen til et sted hvor vi fikk smake forskjellig mat, og selv om jeg var litt pysete var det utrolig godt! Og jeg drakk brasiliansk öl, bedre enn norskt! Helio tok oss videre hjem til sitt hjemsted. En liten by som het Petropolis.. det var helt sinnsykt!! Lokale folk, skjönne unger og fotballspill, som i Friends! Vi lo og hylte som gale da Brasil- Noruega spilte mot hverandre..utrolig bra, det gjorde virklig inntrykk! Föler at jeg har venner der som jeg ikke kommer til á glemme! I morgen er det reise videre sörover til Paraty, hvor vi antakelig möter finnene fra i gár. Jeg föler meg priviligert, rett og slett. Dette tar seg bare mer og mer opp!!!
-Agnetha-

Noko á kvila augene pá...

Olá!

Jeg har merket meg ett og annet siden ankomst Rio. Kanskje mest etter ankomst Copacabana beach. I gár slynget vi váre smekre (kritthvite) kropper inn i bikiniene váre og satte kursen mot stranda. Copa er dröye 3 km lang, en strand som jeg ikke har sett noe lignende til i hele mitt liv. Den slynger seg som et hvitt belte rundt byen, för den ender i en grönn tupp. Pá baksiden av denne grönne tuppen begynner neste strand, Ipanema. Her har vi enda ikke värt, og etter gársdagen kan det kanskje väre det samme. Ipanema blir nemlig sett pá som stranden der de virkelig classy folka med bare de flotteste sjokoladebrune kroppene, de spenstigste speedo-trusene og de mest veltrente rumpene befinner seg. Det ligger litt mer prestisje i Ipanema, slik jeg har forstátt det.

Etter ankomst til stranda, trötte og varme etter en taubanetur til Rios utkikkspunkt nummer én; Sukkertoppen, var vi ná klare for bading, bading og atter bading. Vi kastet oss ut i vannet, og vannet kastet oss tilbake. Bölgene pá Copa fár bölgene hjemme til á virke som skvulping i et vannglass. Med en hánd pá bikinitoppen, og den andre i et fast tak rundt badebuksa, virvlet vi rundt i en malström av hvitt skum, sand samt en og annen innfödt. Som det vikingeavkommet vi er, koste vi oss nesten i hjel i várt váte element. Med latteren löst og maskaraen liggende i tykke lag under og over öynene og bortover mot örene hadde vi det helt supert.

Etter en halv time i vannet var det pá tide á gá tilbake til hotellet. Det var da det slo oss. I all den tida vi hadde befunnet oss blant 12- árige gutter pá bodyboards, hadde det ikke vaert sá mye som én eneste annen jente i bölgene rundt oss. De vi hadde sett, hadde med kvinnelig sjarm og eleganse gátt til knes uti vannet, dukket seg avslappet ned, för retur til badehándkleet sitt.

Vi föler oss altsá veldig lite jentete her nede. Her oser det femininitet av alt som kan krype og gá, enten de er störrelse 36 eller toogfemtipluss. De gár i fargesprakende topper som viser alt og ingenting, og vi som vandrer rundt i siste hjemlandets mote; militärgrönt og brune toner blir nok sett pá som noen kjedelige typer. I tillegg bruker vi brystholder. Tro meg, det har värt et og annet tilfelle der det hadde värt nödvendig for de her ogsá. Alt i alt fremstár brasilianske kvinner som vakre, stolte og akkurat det de er: kvinnelige. Vi blir reine gutta i forhold.

Jeg hadde en brasiliansk jente som var utvekslingsstudent i klassen min pá videregáende. Etter at jeg har kommet hit husket jeg det hun utbröt i en gymtime: Norske jenter var sá utrolig lite jentete! Hvor var formene váre? Og dersom vi var i den situasjon at vi faktisk hadde noen, hvorfor skjule dem? Hvorfor gikk vi som mannfolk? Hadde vi ikke vondt i ryggen av á gá sá stivt hver dag!? Resten av gymtimen fikk Diana bruke for á läre oss á gá. Tha Brasilian Way.

Ná skal vi ut og nyte váre 31 grader celsius. Vi har det helt fortreffelig, og över oss pá á väre jentete.

-Marianne-

Ny verden

Her i Rio er det idag sol fra morgenen av, noe som er nytt for oss. Det er ogsaa 30 grader, men heldigvis ikke like fuktig som det har vaert. Vi badet paa Copacabana i gaar. Der var det mye bolger, noe som resulterte i mye sand i bikinien. Her maa vi passe paa tingene vaare hele tiden. Vi ble nesten frastjaalet sekken vaar i gaar i et oyeblikk vi ikke holdt paa den. Det gjelder aa vaere paa vakt. I dag tenkte vi at vi skulle dra paa en utflukt til Sugarloaf mountain, med taubane og greier. Byen er full av mennesker i fjortisklaer, det er tydeligvis dresskoden enten du er 7 ar eller 40 ar, det skal mye til a kle seg mer utfordrende enn de som bor her...

Vi bruker ellers en del tid paa a finne fram her i byen, det er mange gater som ser nesten like ut og vi vil helst ikke dra opp kartet hele tida heller. Det vi hele tiden kan forholde oss til er strandlinjen, for Copacabana er laaaang.

Det er masse herlig frukt her og masse liv. Byen er flott! Her er det ikke vanskelig a komme seg paa internett, det kan jo bli vanskeligere etterhvert nar vi drar sörover. Mail oss gjerne!

Enn saa lenge ;)

M&A

Rio de Janeiro - dag 1

Vi er i Rio de Janeiro! Det er helt utrolig merkelig á vaere her, og gá rundt i denne gigantiske byen. Fra flyplassen og inn til sentrum tok det dröye 30 minutter, hele tiden med smekkfull bebyggelse susende forbi vinduene. Taxisjáfören stod i köen utenfor ankomsthallen og plukket oss ut som et rovdyr pá jakt etter flokkens svakeste. Vi fikk ikke en gang tid til á tenke oss om. Han hadde báde navneskilt og uniform, og med ingen anelse om hvor vi egentlig skulle, fulgte vi pá. Han fikk det til á virke som det hele var bestemt pá forhánd, og at den eneste grunnen til at han befant seg der var for á plukke oss opp. Etter á ha satt oss inn i bilen gikk det opp for oss hvilke svimlende summer vi faktisk hadde betalt, og resten av turen gikk med pá á se stumt ut av hvert várt vindu mens vár kjaere sjáför fortalte hvor mye han likte Norge, bacalao og Jostein Flo. Jeg tror han forstod pá vár manglende entusiasme at vi ikke var saerlig fornöyde.

Pá vei gjennom gatene regnet vi raskt ut at vi kunne kjöpt oss minst tre nye bukser for taxituren vár. Men, som vi raskt konkluderte: her er det bare á laere av sine feil, og det raskere enn raskest.

Vi ligger fire timer etter Norge, noe som resulterer i at vi er litt dögnville. Mens andre sávidt har plantet föttene i sanden denne formiddagen, er vi i avslappende-ettermiddag-modus. Bare en tre- fire timer igjen til vi faktisk befinner oss der.

Da roper Rios gater (og ikke minst alle dens gateselgere pá oss) igjen, sá vi fár vel traske pá. För vi...tar kvelden?

Hei sá lenge!

M&A

Ivrig?

Nå har det seg sånn at vi ikke har reist noe sted enda da. Men snart, snart blir det stas her inne! Vi skrives - fra Rio.

-M&A-